Fine bilder

Vi har fått bilder fra Moment Studio, og vi er veldig fornøyde. Det ble mange kjempebra bilder!
Her er en liten smaksprøve...

Foto: Michaela Klouda, Moment Studio

Mens vi venter på fotografbildene

Inspirert av vår tur til fotografen, og med et visst press fra en kone som har kjøpt sammenleggbar fotobakgrunn til meg i bursdagspresang, måtte jeg gjøre et forsøk selv.
Sivert er i godt humør etter frokost, så det gjaldt å benytte sjansen. Glassplaten i kjøkkenbordet fra Ikea, ble plassert på salongbordet foran det store stuevinduet med fint morgenlyslys gjennom gardinene. Bakgrunnen ble satt på plass, en blitz plassert på motsatt side av viduet, og Sivert ble til slutt plassert oppå platen. Utrolig nok var han fortsatt blid, men ikke så villig til å sitte i ro. Redningen ble fjenkontroll til kamera, slik at Pappa kunne fyre av så snart Sivert var sluppet.



Fotografen er ganske fornøyd med både egen og motivets innsats. Det kunne nok sikkert vært gjort noe mer med lyssetting, men med bevegelig blink var det liten mulighet til å eksperimentere.

Halloi hos fotografen

På fredag var Sivert til ettårsfotografering i Oslo.
På forhånd var forventningene skyhøye, og Sivert møtte opp uthvilt og i godt humør. Det snudde fort da vi skulle starte fotoseansen.

Sivert syntes ikke det var noe morsomt i det hele tatt å sitte stille midt utpå et gulv der det ikke skjedde noen ting! Han ville helst inni safen og utforske alt det spennende fotoutstyret som lå der, eller han ville bort og sjekke ut om pc'en de hadde på Moment Studio var like fin som den vi har hjemme, eller han ville bort og dra i papirrullen som danner den fine hvite bakgrunnen, eller han ville bort og forske litt på de store blitsene og alle de spennede ledningene som hang ned alle steder. Mamma og pappa løp etter og flyttet Sivert tilbake til start. Da Sivert skjønte at det ikke var noe å hente på å farte rundt, fikk han nok, og ville bare være hos mamma. Til slutt måtte mamma gå ut, og da gikk det litt bedre.

Mamma syntes nesten hele fotoseansen ble et lite antiklimaks, men selv om Sivert var sur og hadde maur i baken, ble det da tatt en del bilder. Det blir veldig spennende å se resultatet. Vi krysser fingrene...

Mens vi venter legger vi ut noen bilder som mamma og pappa har tatt av Sivert her hjemme. Fine de også...

Tour de Engelsrud

Etter noen dager der både far og sønn har vært i dårlig humør, er solstrålen Sivert endelig tilbake i sitt sanne jeg. Og det smitter selvsagt over på far.

Det hele begynte med at vi var ganske uthvilt begge to, da Sivert mente det var på tide å stå opp klokken 7.30. Merkelig egentlig, fordi Sivert nektet å sove noe særlig i natt og syntes bare det var greit å ligge i ro så lenge Mamma eller Pappa holdt ham i hånden. Så nøt vi en frokost sammen, og Sivert smilte og spiste opp uten store protester. Til og med bleieskiftet etter frokost ble en hyggelig affære. De siste dagene har det nemlig vært på grensen til slåsskamp for å få Sivert til å ligge i ro det minuttet det tar å få av bleie, vaske rent og få på ny.

Etter en så god start på dagen var begge fulle av energi, og vi bestemte oss for at det var på tide med litt større utfordringer enn de stuegulvet kunne by på. Vi tok derfor med oss Briovognen ut, og bestemte oss for ta en runde i nabolaget.


Sivert klar til start

Med et forrykende tempo gikk første langside unna på sekunder, og Pappa rakk nesten ikke få tatt bilder før det var tid for å svinge. (Denne kunsten har ikke Sivert perfeksjonert ennå, så det er Pappas ansvar.)

Grunnet manglende langing fra lagledelsen måtte Sivert ta en rast etter første sving, men etter et par never med grus, var det klart for ny dyst.


Andre langside ble forsert så fort at Pappa måtte kaste jakken. Sivert tilbød seg å ta den på lasteplanet

Med litt hjelp ned bakken i nest siste sving var det klart for oppløpssiden. Distraherende elementer som biler, busser, måker og hunder lot ikke til å stoppe Engelsruds nye stjerne. Han satte inn en langspurt, og en stolt Pappa kom halsende etter.

Som man kjenner til fra de andre store Tourene er det dog ikke helt uvanlig at nykommere gir litt for mye gass, og derfor må kaste inn håndkle før mål er passert. Slik gikk det også denne gangen, og 20 meter før målpassering var det slutt.


Full sprekk like før mål

Etter formiddagens harde strabaser sovnet Sivert søtt klokken 10.50 uten så mye som en tåre. Pappa sitter fornøyd og blogger, og for første gang denne uken rekker han å glede seg til Sivert skal våkne igjen.

Det er godt med pappaperm!


Post script: Ok, jeg skjønnmaler litt. Det var en antydning til misnøye når Pappa skulle kikke på bildene fra dagens utflukt, og Sivert ikke fikk låne kamera.

Norges dyktigste møter norges søteste?

I mars ble Michaela Klouda kåret til Årets Fotograf NFF 2009. Hun jobber til daglig på Moment Studio i Kirkeveien.På fredag kan Michaela sette kronen på verket i sin fotografkarriere, siden hun da får anledning til å fotografere norges beste motiv.

På fredag skal nemlig Sivert til Moment Studio for ettårsfotografering.

Mamma har lenge lekt med tanken om å få Sivert fotografert av en ordentlig fotograf, da våre egne spede forsøk liksom mangler det 'lille ekstra'. Etter å ha surfet litt på nettet, har vi kanskje funnet fram til den mest ordentlige av dem alle. Mamma falt pladask for flere av bildene i Moment Studio sitt fotogalleri, så forventningene er naturlig nok skyhøye...

Vi gleder oss :o)

Ny skute

Med strandlinje og flytebrygge i sameiet var det aldri noen tvil; det måtte bli kajakk. Lån av en litt i overkant smal kajakk døyvet de verste abstinensene i fjor (takk Are), men for å kunne nyte livet på vannet fullt ut, måtte det litt mer stabilitet til. Dog ikke så mye mer.

Etter et år med sparing, research og fundering falt valget på Nelo Inuk. En slank havkajakk, som glir som en drøm gjennom vannet. I all beskjedenhet Svinesjøens vakreste skute.

Nå går det så det suser

Etter at han begynte å reise seg og gå langs møbler, fikk Sivert for et par uker siden en Brio gåvogn. Sivert syntes det var veldig stas å rusle rundt i huset mens han holdt i mamma eller pappa, så vi hadde store forventninger til den nyinnkjøpte "leken". Gåvognen viste seg å være alt for skummel og ustødig for Sivert, så den ble glatt oversett av poden! Etterhvert begynte den til og med å gå inn i kategorien bomkjøp...

Helt til i går.

I går var plutselig den gule og røde gåvognen stor stas, og Sivert suste rundt inne på stua. Suste ene veien i alle fall. Han har ikke helt fått med seg hvordan man snur.

Første forsøk:

Tvers over stuegulvet i stor fart og rett inn i veggen; -noe mamma og pappa håper ikke er tendensiøst med tanke på framtidig bilkjøring... Med litt assistanse for å foreta en hundreogåttigraders sving, var det på'n igjen. Og rett inn i veggen på motsatt side.

Så med litt snuhjelp:

Nå går det så det suser...