Tour de Engelsrud

Etter noen dager der både far og sønn har vært i dårlig humør, er solstrålen Sivert endelig tilbake i sitt sanne jeg. Og det smitter selvsagt over på far.

Det hele begynte med at vi var ganske uthvilt begge to, da Sivert mente det var på tide å stå opp klokken 7.30. Merkelig egentlig, fordi Sivert nektet å sove noe særlig i natt og syntes bare det var greit å ligge i ro så lenge Mamma eller Pappa holdt ham i hånden. Så nøt vi en frokost sammen, og Sivert smilte og spiste opp uten store protester. Til og med bleieskiftet etter frokost ble en hyggelig affære. De siste dagene har det nemlig vært på grensen til slåsskamp for å få Sivert til å ligge i ro det minuttet det tar å få av bleie, vaske rent og få på ny.

Etter en så god start på dagen var begge fulle av energi, og vi bestemte oss for at det var på tide med litt større utfordringer enn de stuegulvet kunne by på. Vi tok derfor med oss Briovognen ut, og bestemte oss for ta en runde i nabolaget.


Sivert klar til start

Med et forrykende tempo gikk første langside unna på sekunder, og Pappa rakk nesten ikke få tatt bilder før det var tid for å svinge. (Denne kunsten har ikke Sivert perfeksjonert ennå, så det er Pappas ansvar.)

Grunnet manglende langing fra lagledelsen måtte Sivert ta en rast etter første sving, men etter et par never med grus, var det klart for ny dyst.


Andre langside ble forsert så fort at Pappa måtte kaste jakken. Sivert tilbød seg å ta den på lasteplanet

Med litt hjelp ned bakken i nest siste sving var det klart for oppløpssiden. Distraherende elementer som biler, busser, måker og hunder lot ikke til å stoppe Engelsruds nye stjerne. Han satte inn en langspurt, og en stolt Pappa kom halsende etter.

Som man kjenner til fra de andre store Tourene er det dog ikke helt uvanlig at nykommere gir litt for mye gass, og derfor må kaste inn håndkle før mål er passert. Slik gikk det også denne gangen, og 20 meter før målpassering var det slutt.


Full sprekk like før mål

Etter formiddagens harde strabaser sovnet Sivert søtt klokken 10.50 uten så mye som en tåre. Pappa sitter fornøyd og blogger, og for første gang denne uken rekker han å glede seg til Sivert skal våkne igjen.

Det er godt med pappaperm!


Post script: Ok, jeg skjønnmaler litt. Det var en antydning til misnøye når Pappa skulle kikke på bildene fra dagens utflukt, og Sivert ikke fikk låne kamera.