Provoserende diskriminering

Hmmm...
Av og til lar jeg meg provosere av ting som kommer fram i nyhetsbildet (om da Dagbladet.no kvalifiserer til å være en del av nyhetsbildet; jeg ser den...).

Jeg skjønner godt at denne saken kan avstedkomme en debatt om hvor omfattende hjelp og i hvilken form en som er funksjonshemmet og hans familie skal ha krav på. Der kan folk ha forskjellige meninger og prioritere forskjellig.
-Men det er da ikke det denne saken handler om! Saken handler om at Stavanger kommune har bestemt seg for å selge billige tomter, regulert til rekkehusbebyggelse til unge i kommunen som en hjelp for de til å komme inn på boligmarkedet. For å få tilgang til å søke, har de et gitt sett av kriterier som må oppfylles. Dag Olav oppfylte alle disse, og på toppen av det hele var han så heldig å være en av de få som ble trukket ut! Det sto ingenting der om at unge med psykisk utviklingshemming, unge med innvandrerbakgrunn, homofile, pinsevenner, kortvokste og gjærbuer ikke kunne søke. Først i ettertid, da Dag Olavs sak ble kjent, endret de kriteriene. Det er juks og ikke i henhold til spillereglene!

En helt annen sak er det at kommunen får en ekstra utfordring når en ung pleietrengende plutselig får mulighet til å realisere drømmen om en egen, selveiet bolig; ved hjelp av litt flaks og en ressurssterk familie. Det er jo veldig praktisk for kommunen at dette er en gruppe uten vanlig arbeidsinntekt som vanligvis aldri vil ha muligheten til å få lån og egen bolig. De må derfor takke ja til det botilbudet kommunen er lovpålagt å gi de. (Her er jeg på tynn grunn, medgir det...) Men det har ingenting med denne saken å gjøre!

Saken er at Dag Olav, på grunn av sin funksjonshemming, blir diskriminert ut fra bekvemmelighetshensyn i den kommunale administrasjonen. Hva om han hadde arvet et hus? Eller vunnet tomt og hus i tomtoghuslotteriet? Burde og skulle han takket nei, siden det vil være en stor utfordring for kommunen å gi han den hjelpen han trenger i hans eget hjem?